TORSDAG
10. APRIL
18:00
10. APRIL
18:00
Time kulturskule ungdomsmusikal 2025 «Dronning utan hoff – ein gruppeselfie»
Kjøp billettKva om gjengen du tilhøyrar har sterke føringar og bestemmer kva du skal seia og gjera – og korleis du skal kle deg?
Kva om du plutseleg oppdagar at leiaren i gjengen din prøver å bestemma alt, og blir sur viss ho ikkje får viljen sin.
Slik er det i skuleklassen til Hetti, Netti og Letti. Desse jentene har nesten gløymt kva dei eigentleg heiter fordi dei alltid berre brukar kallenamna, noko som viser at dei høyrer saman. Hetti er den som er dronninga på trinnet. Ho bestemmer over dei andre jentene, og dei er så vane med det at dei nesten ikkje legg merke til det. Ein dag kjem det ei ny jente i klassen. Ho er heilt annleis enn dei andre og passar absolutt ikkje inn. Plutseleg er det akkurat som dei andre ser på seg sjølv og gjengen sin med nye auge, og dei begynner å lura på kven dei eigentleg er.
Time kulturskule sin ungdomsmusikal/10.trinnførestilling handlar i år om det å vera del av ei gruppe – og om det å finna seg sjølv. Elevane har saman med lærarane sine i kulturskulen skrive manus, øvd inn song, dans musikk og skodespel og leika seg fram til ein god måte å skriva og å formidle ei viktig forteljing på.
I stykket overdriv me til langt inn i parodien korleis ei dronning kan få makt over ei heil gruppe. Me overdriv også kor sterke dei sosiale reglane for aksept er. Under parodi og humor veit me likevel at det er reelle sosiale mekanismar som mange barn og unge har kjend på kroppen – og kanskje også dei vaksne kjenner på dette innimellom? Kor mykje skal nokon ha lov til å bestemma over andre? Kvifor er det slik at medlemmane i ein gjeng ofte kler seg likt, interesserer seg for dei same og snakkar på same måten? Korleis finn ein ut kva ein sjølv vil og set grenser for kva ein vil vera med på?
I stykket overdriv me til langt inn i parodien korleis ei dronning kan få makt over ei heil gruppe. Me overdriv også kor sterke dei sosiale reglane for aksept er. Under parodi og humor veit me likevel at det er reelle sosiale mekanismar som mange barn og unge har kjend på kroppen – og kanskje også dei vaksne kjenner på dette innimellom? Kor mykje skal nokon ha lov til å bestemma over andre? Kvifor er det slik at medlemmane i ein gjeng ofte kler seg likt, interesserer seg for dei same og snakkar på same måten? Korleis finn ein ut kva ein sjølv vil og set grenser for kva ein vil vera med på?
Me trur dette er eit aktuelt tema som kan opplevast aktuelt for mange, og handlinga vert formidla til publikum som ei heilskapleg førestilling gjennom ulike kunstnariske uttrykk.